I dagens
samfunn er vi oppdratt til å se på ubehageligheter og utfordringer som noe
negativt og uvelkomment - vi skyr dem og ser på det som nederlag. Vi utsetter for ofte å håndtere problemene, og venter til det har hopet seg opp.Vår personlige utfordring er hvordan vi
forstår disse utfordringene: Hvis du er vant til å motta skorpioner fra dine
nærmeste (Lukas 11:11-12), er det kanskje logisk at du også tilskriver Gud som en
opphavsmann for alle problemer, i form av straff for noe man har gjort, eller
generelt bare humørsyk. Hvis du samtidig er indoktrinert til å oppfatte
vanskeligheter som nederlag av samfunnet og kulturen rundt deg, er det kanskje
logisk at du proklamerer verdens undergang og kaster inn håndkle når det hoper
seg opp. Men 1.Joh 5:4
sier (DNB 1930):
For alt det som er
født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over
verden: vår tro.
Djevelen er vår erklærte motstander, og ekspert på å bruke vanskeligheter og
utfordringer for å ødelegge for oss. Ved hendelser, andre mennekser eller byråkrati - kunne kanskje noen tillegge. Spørsmålet er hva dette gjør med hvordan du tenker! Hvis det
fører til at du bindes og begrenses fysisk, psykisk og/eller sosialt, har du
fått stålet din frihet fra deg. Hvis en situasjon har ført deg over i
stagnasjon, er dette i sannhet en destruksjonskraft! Vi må ta tilbake vår
frihet, det som er vår fødselsrett!
Derfor er vi svært interessert i hva Gud ønsker for oss: Her
står de virkelige faktiske situasjonene i kontrast til troens sannhet. Vanskeligheter er virkelige, de er fakta,
ikke å misforstå. Det er
en annen dimensjon vi snakker om. Den er basert på hva hva Bibelen sier.
Det er nettopp i disse vanskelige situasjonene Gud
opererer. Han skaper liv der det er død. Det er det Åndelige Liv som
opererer inn i vårt fysiske rom. Derfor
er vår tro absolutt konkret og praktisk orientert. Gud bruker nemlig
disse
situasjonene som en katalysator for vår personlige suksess, for at vi
skal
oppleve mestring. Vanskelighetene er ikke iscenesatt av Gud for ӌ
trimme” trosmuskelen. Men
Han vil bruke dette – uavhengig av hvem som er årsaken til elendigheten –
for å utvikle vår TRO! Derfor er utfordringer i hverdagen ikke noen
skam, men muligheten for et "karriæresprang" - om det kan kalles det. Problemene i livet er derfor ikke herre over oss, da vi er opmerksomme på at Gud er med oss og ikke mot oss - som Romerne 8:31 sier i respons til denne problemstillingen. Det er å merke seg at teksten sier hvem og ikke hva.
Hva skal vi da si om alt dette? Hvis Gud er for oss, hvem kan da være imot oss?
Det er akkurat her
Gud synes! Som en venn og ikke som en skorpion. Han er styrken i vårt daglige kaos, når vi står i seier på tross av, ikke på grunn av. Seier kommer aldri på et blankpolert ytre. Kjære venn! Det er ikke din egen eller min egen kapasitet til å løse
det som er uoverkommelig, det står og faller på. Da setter vi – som det
står i Galaterne 5:4 – Kristus til side, og blander egen kapasitet inn i det Gud
kan gjøre for oss. Vi gjør selvsagt det vi kan, men kunsten er samtidig å stole på at en kjærlig Gud har rom til mer enn gjerne være tilgjengelig for akkurat
DEG! Det kalles tro, på grunnlag av håp, med forståelse av den kjærligheten Gud har.